Peder Balke – Biografisk tidslinje

Peder Balke var en banebryter i 1800-tallets skandinaviske landskapsmaleri. I sine bilder forente han den romantiske bevegelsens naturalistiske åre med egenartet malerteknisk utforskning. Dette førte ham frem til en sjelden uttrykksfull skildring av naturkreftene. Balkes ry som maler avtok i løpet av hans levetid, før han forsvant inn i glemselen. I dag er interessen for Balkes kunst større enn noensinne.


1804–1820

Peder Balke, døpt Peder Andersen, ble i 1804 født i Svennerudeie på Helgøya i Mjøsa. Han vokste opp i trange kår. Moren var alene med to gutter og  Balke måtte tidlig ut i arbeid.

Etter konfirmasjonsalder begynner Balke i håndverkslære hos maleren Anders Skredderstuen.

1822–1825

I arbeidet som husmaler utfører Balke oppdrag på Ringsaker og etterhvert på Toten, blant annet under restaureringen av Balke kirke i 1822. Ved endt kontraktstid etablerer Balke seg som selvstendig håndverksmaler på Toten. I løpet av kort tid slår han seg opp, tjener godt og omgås storbøndene.

Som sesongarbeider kan han reise jevnlig inn til Christiania. Der handler han malerutstyr og studerer tegninger og ornamenter. I 1825 utfører han den innvendige dekormalingen av Kolbu kirke. Året etter besøker han Den Kongelige Tegne- og kunstskole i Christiania som var blitt opprettet få år i forveien.

1827

Balke forlater sitt lønnsomme virke på Toten for godt, etter å ha motsatt seg å gjennomføre militærtjenesten han var blitt utkalt til. Balke finner en utvei i Christiania der han blir mestersvenn hos den tyskfødte maleren og kobberstikkeren Heinrich August Grosch (1763–1843) som underviste ved Tegneskolen.

1828

Balke tas opp som elev ved Tegneskolen. Det er på denne tiden ønsket om å bli landskapsmaler begynner å vokse frem. Problemene med verneplikten fortsetter å henge over ham. Han mangler også økonomiske midler, og beslutter i et vanskelig øyeblikk å vandre hjem til Toten. Der fremlegger han sine økonomiske problemer for Anders Balke, og settes i forbindelse med storbøndene Nils Dyhren og Ole Rognstad. Sammen gir de tre Balke et kausjonsbrev på 60 spesidaler.

1828–1830

Vel tilbake i Christiania legger Balke dette frem for naturforskeren Jens Rathke (1769–1855). Rathke var kjent som en velgjører for unge talenter og hadde fattet interesse for Balkes bilder. Balke ber professoren om et lån med tanke på å finansiere videre utdannelse mot sikkerhet i kausjonsdokumentet. Rathke innvilger Balkes ønske og skal aldri ha forlangt pengene tilbake.

Rathke, som selv hadde foretatt omfattende reiser langs norskekysten, motiverer Balke til å gjøre egne naturstudier og søke impulser utenfra. Balke legger ut på omfattende vandringer til fots i Midt-Norge, og Rathke sørger også for at Balke i 1830 kan reise til København. Der ser han blant annet Johan Christian Dahls Vinterlandskap fra Vordingborg, malt i 1829.

1829–1832

I årene 1829–1832 studerer Balke i perioder på kunstakademiet i Stockholm under landskapsmaleren Carl Johan Fahlcrantz (1774­­–1861). I 1831 selger han fire bilder til Karl Johan, hvorav tre av dem i dag kan sees på Rosendal slott i Stockholm. Senere samme år maler han Naturbroen i Eiker for kronprins Oscar. I lange perioder oppholder han seg både i Christiania og på Toten. Blant annet foretar han en lang vandring fra Toten over Dovre og Vårstigen til Trondheim og derfra til Jämtlandsveien over Östersund og Uppsala til Stockholm.

I april 1832 reiser Balke i Nord-Norge – fra Trondheim til Nordkapp og videre til Vardø, Vadsø, og deretter sørover via Skjervøy, Tromsø og Bodø. Den spektakulære naturen han kom i kontakt med i løpet av den tre måneder lange reisen blir et gjennomgangstema i Balkes kunstneriske produksjon gjennom resten av livet.

1833-1834

Balke fremstiller og bearbeider skisser og inntrykk. De første større arbeidene med motiver fra reisen i Nord-Norge utfører Balke på gårder på Toten i 1833–1834. I løpet av de kommende årene, arbeider han videre med de voldsomme inntrykkene og skissene fra det nordnorske landskapet, blant annet i de sentrale verkene Fra Nordkapp (ca. 1840), Fyrtårnet og Nordkapp (1845).

Etter endte studier i Stockholm, flytter Balke i 1834 tilbake til Christiania. Han gifter seg og bosetter seg i forstaden Fjerdingen like ved Akerselva.

1834-1835

Balke orienterer seg nå mot den bredere europeiske malertradisjonen og knytter kontakter på kontinentet. Høsten 1835 gjennomfører han det første av flere studieopphold i Dresden som elev under Johan Christian Dahl (1788–1844). J. C. Dahl var den første norske maler som vant berømmelse og kulturell status i utlandet, og hadde vært medlem av akademiet i Dresden siden 1820. Våren 1836 vender Balke tilbake til Dresden. Balke oppnår nå også kontakt med den berømte tyske maleren Caspar David Friedrich (1774–1840).

I 1836 har Balke utstilling i Christiania Kunstforening, og stiller også ut under det som omtales som «Børsdagene» i 1835, 1836 og 1837. I samme periode besøker Balke for første gang byene Berlin, München og Paris. I Paris ser han blant annet de marine maleriene til Théodore Gudin (1802­­–1880), en av Julimonarkiets to offisielt oppnevnte flåtemalere.

1842

I 1842 utarbeider Balke et forslag om en bevilgning fra statskassen på 3000 spesidaler til stipendier for kunstnere til utenlandsstudier. Forslaget går igjennom, og Balke mottar et reisestipend for kunstnere på betingelse av at han studerer i Düsseldorf, der både Adolph Tidemand og Hans Gude hadde studert tidligere og hadde fast bosted.

Tildelingen er omdiskutert, og Den kongelige Tegneskole ved skolelederen, dansk-norske Johannes Flintøe, motsetter seg støtten til Balke. Arkitekten Hans Ditlev Franciscus Linstow og dikteren Johan Sebastian Welhaven gir imidlertid sin støtte til Balke, under den forutsetning at han fortsetter sine studier.

1843

I 1843 reiser Balke imidlertid tilbake til Dresden og professor Dahl, og med et toårig kunstnerstipend i bagasjen. Den påfølgende sommeren tar han med seg Dahl på en norgesreise via Toten gjennom Valdres og over Filefjell. Fra Lærdalsøyri tar de dampskip til Bergen, hvor Dahl tilbringer en måned. Balke reiser tilbake til Christiania med båt.

1844

Balke henter nå med seg familien til Dresden. Vinteren 1844 tilbringer de i København.

I 1844 kjøper Christiania Kunstforening mer av Balkes arbeider. Kritikeren Emil Tidemand er lite imponert, og registrerer liten kunstnerisk verdi i Balkes bilder. Dette skyldtes ikke minst marmoreringsteknikkene Balke tok i bruk, der han legger fortynnede malingslag som deretter strykes bort med pensel, klut eller med hånden. I akademiske kunstnerkretser ble disse metodene vurdert som dilettantiske. Ifølge Tidemand, burde Balke komme seg til Düsseldorf, der de store malerne holdt til.

1846-47

I denne svært utviklende fasen besøker Balke St. Petersburg. Senere, i 1846–47, også Paris. Under det lange besøket bestiller kong Ludvig Filip, som selv hadde besøkt Nord-Norge, 33 nordnorske motiver, tiltenkt Versailles. Februarrevolusjonen i 1848 skulle imidlertid sette en stopper for kongens videre planer. Han abdiserer den 24. februar og utover 33 skisser og to utførte malerier som nå befinner seg i Louvre, ble oppdraget ufullført.

1849

Etter oppholdet i Paris, tar Balke i 1849 familien med til England. I London selger han et par bilder og blir kjent med maleriene til J. M. W. Turner (1775–1851). Balke etablerer seg deretter midlertidig i Christiania. I de påfølgende to årene besøker han igjen Dresden og København, og reiser videre til Berlin, Wien og Praha. Det er under denne reisen kongen av Prøyssen kjøper to av Balkes malerier.

Etter hjemkomsten blir Balke værende i Norge, mer eller mindre permanent. Allerede ved inngangen til 1840-årene hadde han fremstått som sosialt arbeidende kunstner med initiativet til opprettelsen av statlige kunstnerstipender. Etter revolusjonsbevegelsenes fremmarsj på kontinentet i 1848 hadde Balkes politiske engasjement tiltatt, og fra 1850 hadde han vært aktiv i Marcus Thranes første arbeiderbevegelser som hadde fremmet kravet om allmenn stemmerett, skolereformer og bedre kår for landets mange husmenn.

1851

I 1851 hadde han foreslått en pensjonsordning for lønnsarbeidere, tjenestefolk enker og invalide, som Stortinget henla. Samme år blir Thrane arrestert, og dømmes i likhet med 127 andre for forbrytelser mot statens sikkerhet. Ifølge historiker Tore Pryser, var det Balkes radikale forslag som førte til aksjonen mot thranittene. Balke engasjerer seg også i spørsmålet om statlig støtte for industrien og kampen for bedre sikkerhet for sjømenn langs norskekysten. Han går inn i Aker herredsstyre og forfatter artikler om fellesskapets interesser.

Balke engasjerer seg også i spørsmålet om statlig støtte for industrien og kampen for bedre sikkerhet for sjømenn langs norskekysten. Han går inn i Aker herredsstyre og forfatter artikler om fellesskapets interesser.

1855

Balkes mangeårige støttespiller Jens Rathke dør. Balke kjøper Rathkes 31 mål store løkkeeiendom i Vestre Aker, og bygger seg et hus. Resten av løkka utparsellerer han til tomter for arbeidsfolk, med et ønske om å etablere en ny bydel. I forlengelsen av dette, arbeider Balke for byggingen av arbeiderboliger omkring Industrigata på Majorstuen, senere kalt «Balkeby». På det meste bodde det rundt 1100 mennesker i de 60 trehusene «Balkeby» besto av.

Balke engasjerer seg også i spørsmålet om statlig støtte for industrien og kampen for bedre sikkerhet for sjømenn langs norskekysten. Han går inn i Aker herredsstyre og forfatter artikler om fellesskapets interesser.

1859

Parallelt med at Balkes politiske engasjement vekkes, mister det kunstkjøpende publikummet i Christiania interessen for Balkes malerier. Balke har likevel en relativt stor produksjon utover 1850-tallet, men selger få bilder – Christiania Kunstforening hadde i 1849 kjøpt sitt siste Balke-maleri, «Nordkapp i måneskinn». Høsten 1859 reiser han til Berlin. Balke selger flere bilder og får positiv omtale i Deutsche Kunstblatt.

Det er på denne tiden Balke tar i bruk en ny malerteknikk, som føre ham til det svært karakteristiske uttrykket i hans sene kunstnerskap: Han lakkerer den hvite grunderingen. Mot denne flaten legger han farger i tynne lag, som delvis fordrives med penselskaft, svamp, filler eller fingre.

1864

Svenskekongen Carl XV kjøper et av Balkes malerier. Dette året maler Balke også flere av maleriene som senere havner i Nasjonalgalleriets eie: Stetind i tåke og Stetind med bjerk, og sannsynligvis også hans Kystlandskap og Kystlandskap med vrak. I Norge er det imidlertid stille rundt Balkes malerier.

1865–1875

Utover 1860- og 1870-årene vokser Christiania. Balke engasjerer seg også sterkt i det politiske arbeidet, og velges i 1869 inn i kommunestyret i Aker. Han får etterhvert også bevilgning til å åpne et landhandleri i Balkeby som sønnen bestyrer etter åpningen i 1872.

Samtidig avtar Balkes ry som maler. Likevel fortsetter han å male på små paneler. I disse inntrykksbildene dveler han ved landskapselementenes symbolske betydninger, som regel i en blek koloritt. Han maler også småbilder i sort og hvitt – fortettede parafraser over opprørte hav, måneskinn og nordlys. Ingen av disse sene maleriene stilles ut i hans levetid.

1879

Balkes hus og deler av Balkeby brenner. Balke blir syk og økonomisk ruinert.

Balke rammes av slag i 1883.

1887

Balke dør. Han minnes for sitt sosiale engasjement, men som maler er Peder Balke glemt.

1914

Balkes malerier vises igjen i Norge under jubileumsutstillingen på Frogner. Dette er den første mønstringen av Balkes bilder i Norge siden 1848. Senere vies Balkes kunst ny oppmerksomhet, blant annet med en utstilling på Blomqvist i Christiania i 1923 og på Kunstnernes hus i 1954 i anledning 150-årsmarkeringen for Balkes fødsel.

1986

Peder Balke-senteret etableres på Billerud i Østre Toten.

1994

Til sammen 26 av Balkes malerier og skisser hentes opp fra magasinene i Louvre, og gis etterhvert en fast plass i museet.

2014–2020

I senere år har interessen for Balkes verk vært jevnt stigende, først med utstillingen Peder Balke – Visjon og revolusjon ved Nordnorsk kunstmuseum i 2014. Denne utstillingen var et samarbeid med National Gallery, som kulminerte med utstillingen Peder Balke i London i perioden november 2014–april 2015). I april 2017 åpnet utstillingen Peder Balke – Painter of Northern Light på The Metropolitan i New York.

Kilder:
  • Alsvik, Henning. «Peder Balkes kunst: En utviklingslinje». I: Kunst og kultur, 1955.
  • Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Det norske samlaget. 1997, 3. utgave 2009.
  • Lange, Marit Ingeborg; Ljøgodt, Knut og Riopelle, Christopher (red). Peder Balke. Visjon og revolusjon. Tromsø: Nordnorsk Kunstmuseum, 2014.
  • Lange, Marit Ingeborg. Maleren og sorenskriveren. Peder Balke på Billerud, Toten. Peder Balke-senteret, 2016.
  • «Peder Andersen Balke», artikkel i Norsk kunstnerleksikon, oppdatert 1982–1986. https://nkl.snl.no/Peder_Andersen_Balke (Oppsøkt 10.04.2020.)