Peder Balkes landskapsmalerier i storstuene pa Toten markerer høydepunkter i hans tidlige karriere.
«Det dreier seg om veduter, utsyn over norske landskaper som kunstneren selv hadde besøkt og nedtegnet. Men det er lang vei fra å ha et inntrykk til å finne en uttrykksform. Helt fra sine første studieår søkte Balke etter en fremstillingsform som kunne formidle hans egen, sterke naturopplevelse», skriver Marit Lange i Maleren og sorenskriveren – Peder Balke på Billerud, Toten (Peder Balke-senteret, 2016). Det følgende er basert på fremstillinger presentert i denne publikasjonen.
Festsalen i hovedhuset på Billerud var det siste av disse oppdragene Balke utførte, nærmere bestemt sommeren 1834. I tillegg til motivene i festsalen, malte Balke ytterligere fire motiver i 2. etasje. Tre av disse er bemalte felt over dørene, såkalte sopraporter der trappen ender i en gang på vei inn til Festsalen og de øvrige rommene: Alle disse motivene er hentet fra Billeruds nære omgivelser. Ett av dem viser Skriverhaugen, oppkalt etter sorenskriver Weidemann. De to andre maleriene viser utsyn over Mjøsa og det omkringliggende landskapet. Tette tregrupper rammer inn utsikten og antyder hvordan området kan ha sett ut ved inngangen til 1830-årene. I værelset til venstre for inngangen til festsalen, har Balke også malt inn et felt over døren. Dette fantasilandskapet, skiller seg fra de øvrige sopraportene ved å kombinere ulike landskapselementer: en høy skogbekledd klippe og den romanske klosterruinen fra Tautra, som dukker opp igjen i festsalen.